Norsksomaliernes innspill til den nye Afrika-strategien som Utenriksdepartementet utarbeider
Innledning
Somalia har en lang og sterk historie og er i dag et av de landene i Afrika med eldst dokumentert historie. Landet har hatt en rekke bystater, sultanater og ligger i en strategisk viktig posisjon som gjennom mange generasjoner har vært ettertraktet av utenlandske stormakter. Blant de store sultanatene og imperiene som kan trekkes fram, er Adal-sultanatet (1415–1577) med Ahmed Ibrahim Al-Gazi i spissen og Ajuran-imperiet (1300-tallet til sent 1700-tallet. Landet var blant annet et viktig knutepunkt i middelalderen (1476–1453), og handlet blant annet med gull, elfenben, myrra og røkelse. Stort sett handlet de med egyptere, fønikere, babylonere og romere.
Den strategiske beliggenheten og posisjonen har imidlertid ikke vært godt nok håndtert og kan ha forårsaket store problemer og konflikter for landet. Blant annet har stormaktene alltid hatt interesse i Somalias beliggenhet og dette kom til uttrykk blant annet ved slaget i Banadir, Baraawe eller den nylige hendelsen om det maritime området som tilhører Somalia.
Somalia er et land på Afrikas Horn som oppnådde sin uavhengighet fra det italienske og britiske kolonistyret 1. juli 1960. Somaliere er en homogen befolkningsgruppe med felles språk, kultur og historie. Etter å ha oppnådd uavhengighet etablerte Somalia seg som Den somaliske demokratiske republikken. Før borgerkrigen i 1991 hadde Somalia tre presidenter. Den siste som varte lenge var Mohamed Siad Barre som tok makten i 1969 til 1991. I løpet av hans periode opplevde Somalia en viss økonomisk vekst, med investeringer i infrastruktur, utdanning og helsevesen etc. Samtidig vokste stor misnøye med hans styresett som resulterte i borgerkrigen og sammenbruddet av Siad Barres regime og oppløsningen av sentralregjeringen. Arbeidet med å stabilisere Somalia og fremme fred har pågått i lang tid og er fortsatt en pågående prosess som involverer internasjonale aktører. I 2004 vedtok Somalia et føderalt system med en sentral regjering og fem regionale stater: Puntland, Jubaland, South West, Galmudug og Hirshabelle. Disse regionale statene har egne administrasjoner, konstitusjoner og lovgivende organer, som har ulik grad av autonomi og autoritet.
Somaliland erklærte sin uavhengighet fra Somalia i 1991 etter sammenbruddet av sentralregjeringen. Siden den gang har Somaliland operert som en selverklært uavhengig stat med egen regjering, institusjoner og konstitusjon. Selv om forholdet mellom den føderale regjeringen i Somalia og Somaliland har vært komplekse og preget av uenighet om suverenitet og politiske forskjeller, har Somaliland politisk representasjon i parlamentet akkurat som alle de fem regionale statene samt besitter visestatsminister posten. Det er verdt å merke seg at det internasjonale samfunnet generelt anerkjenner Somalia som en enkelt suveren stat, og i dette notatet betraktes Somalia som et land og Somaliland er en av regionene.
Norsk bistand i Somalia
Norsk bistand til Somalia har en lang historie og har vært en viktig del av Norges utenrikspolitikk i flere tiår. I en lang tid har Somalia vært preget av konflikt, politisk uro og humanitære kriser. Norsk bistand har spilt en viktig rolle i å støtte Somalia gjennom ulike programmer og prosjekter. Norsk bistand til Somalia har fokusert på flere områder, inkludert humanitær hjelp, utviklingssamarbeid, fredsbygging, utdanning, helse og kapasitetsbygging. Norge har vært en av de største bidragsyterne til den humanitære responsen i Somalia, og har gitt betydelig støtte og nødhjelp for mennesker som er rammet av tørke, sult og konflikter.
Bistanden har ofte vært kanalisert gjennom internasjonale organisasjoner, ikke-statlige organisasjoner og somaliske myndigheter for å sikre effektiv implementering. Her mener vi at Norge bør i større grad samarbeide med den Somaliske staten og lokale somaliske organisasjoner i Somalia eller Norge som jobber med bærekraftige utviklingsprosjekter som kan skape nye arbeidsplasser og øke kunnskapsnivået.
Norsk bistand til Somalia har også hatt et sterkt fokus på fredsbygging og forsoning. Norge har vært engasjert i å støtte politisk dialog, forhandle fredssamtaler og fremme stabilitet i landet. Dette inkluderer å støtte det somaliske statsapparatet og institusjoner, og bidra til byggingen av en sterkere og mer inkluderende stat.
Fra siste kunnskapsoppdatering fra Norad i 2021 har Norges bistand til Somalia vært basert på humanitær bistand og lite i utviklingshjelp i over tre tiår og vært ineffektiv.
Som norsksomalere foreslår vi at Somalia får god bistand basert på utvikling og kunnskapsoverføring. Somalia er et land som er rik på veldig mange områder hvor Norge besitter mye kunnskap og teknologi. Den verdifulle kunnskapen og teknologien vil muliggjøre og oppfinne nye og innovative markeder for Somalia. For å bruke den kinesiske filosofen Lao, sies det: å gi mannen en fisk, og du mater ham i en dag. Lærer du ham å fiske, gir du ham mat hele livet.
Vårt forslag er en bistandsmodell bygd på en bilateral avtale og bistand som legger til rette for utvikling. Dette kan bidra til at Somalia går fra å være bistandsmottaker til et giverland på kort tid. Utviklingsbistand kan bidra til dette. Humanitær bistand har svært dårlig rykte blant Somaliere. Den type bistand har i lang tid fått en del kritikk, senest bistandstopp Jens Mjaugedal. Kritikken går ut på at denne bistanden hemmer lokal produksjonskapasitet og lammer salgsmarkedet for lokalproduserte varer.
Diasporas rolle for gjenoppbygging og kunnskapsoverføring
Den somaliske diasporaen har spilt en betydelig rolle i å støtte Somalias økonomi og utvikling gjennom pengeoverføringer, og den norsksomaliske diaspora har fostret mange som har hatt høye posisjoner i Somalia. Dessverre er noen av dem drept. Andre har reist tilbake for å drive kunnskapsoverføring og jobbskaping. (https://www.dagsavisen.no/debatt/2023/04/27/kjaere-anniken-huitfeldt-glem-ikke-den-afrikanske-diaspora/)
Ifølge data fra Verdensbanken har pengeoverføringer til Somalia vært betydelige de siste årene. I 2020 sendte den somaliske diasporaen anslagsvis 1,6 milliarder dollar i pengeoverføringer til landet. Dette utgjorde omtrent 23 % av Somalias bruttonasjonalprodukt (BNP), noe som gjør det til en av de høyeste remittering-til-BNP-ratene i verden. I tidligere år har pengeoverføringer konsekvent utgjort en betydelig del av Somalias BNP, fra 20 % til 30 %. Det er viktig å merke seg at remitteringsstrømmer ofte er vanskelige å spore nøyaktig, da mange transaksjoner skjer gjennom uformelle kanaler. Derfor kan den faktiske mengden diasporastøtte til Somalia være høyere enn offisielle estimater. Penger fra den somaliske diasporaen fortsetter å spille en avgjørende rolle for å støtte landets økonomi, forbedre levebrødet og bidra til ulike utviklingsprosjekter. Her kan Norge i større grad bidra til å sikre norske bettingselskaper slik at den Afrikanske diasporaen får sikre kanaler er å bruke slik at deres pengestøtte som er viktig for landenes økonomi kommer trygt og raskt frem. (https://www.utrop.no/plenum/ytringer/288187/)
Forslag til den nye Afrika strategien
Kontinentet Afrika, spesielt landene sør for Sahara, som Somalia er inkludert er viktige land for den globale sosioøkonomiske transformasjonen. Strategi på bakkenivå: bruk av lokale ressurser og diaspora med Afrikansk bakgrunn må være viktige satsinger i den nye strategien.
– Fra humanitær bistand til utviklingsbistand:
Siden borgerkrigen i 1990 har Somalia vært et humanitært mottakerland og så langt har det ikke fungert. Humanitærbistand har gjort folk mer avhengige og fattigere. Derfor foreslår vi i strategien at dette endres til bistands utvikling som skaper bærekraftige muligheter innen utdanning, infrastruktur, kunnskapsoverføring, jobbskaping, klima etc. En slik tilnærming og endring av fokus fra humanitær bistand til utviklingsbistand kan bidra til å stoppe vedvarende konflikter og redusere fattigdommen i Somalia.
Tyrkia kan være et interessant eksempel når det gjelder utvikling bistand i Somalia. Tyrkia har vært engasjert i en rekke utviklingsprosjekter i Somalia de siste årene. Hvor de blant annet har bygget sykehus, veier, flyplassen i Mogadishu og organiserer havna i Mogadishu. Et godt eksempel på en slik norsk bistand: Solcelle lys og oppbyggingen av Mogadishu Stadion.
Nedenfor lister vi opp punktvis våre anbefalinger til den nye Afrika-strategien.
- Somalia må støttes som et utviklingsland: Somalia er et utviklingsland, med en befolkning som er svært ung og rik på naturressurser. Dessverre har Somalia vært i krig og konflikt i flere tiår og dette har gjort at flertallet av befolkningen mangler de grunnleggende behovene. De trenger alt de kan gjenoppbygge livene sine som utdanning, helse, jobbskaping og utviklingsbistand kan bidra til dette.
- Investering i infrastruktur: byggingen av veier, broer, havner, flyplasser, idrettshaller og andre nødvendige infrastrukturer kan bidra til å forbedre tilgangen til viktige tjenester og styrke handelsmulighetene i landet. Dette kan bidra til økonomisk vekst, jobbskaping og redusert fattigdom på lang sikt.
- Landbruks- og vannforvaltning: Somalia er et land der mange mennesker er avhengige av jordbruk og husdyrhold for sitt levebrød. Bistand som støtter modernisering av landbruket, vanningssystemer og bedre jordbrukspraksis kan bidra til økt matproduksjon, redusere mat sikkerhetsrisiko og bedre levekårene for lokalbefolkningen.
- Utvikling av matsikkerhet: Underernæring og feilernæring kan ikke bare skyldes matmangel, men hva vi faktisk produserer og spiser. Matsikkerhet er like viktig som matproduksjon. Norge er på verdensledende på havbruk og fisken forvaltning. Somalias geografiske beliggenhet er kjent for å være rik på et bredt utvalg av marine arter, inkludert tunfisk, sverdfisk, hummer, reker, kamskjell, krabber, blåskjell og ulike typer hvitfisk, noe som gir et stort potensial når det gjelder fiskeriressurser og utvikling av havbruksnæringen. Men for å utnytte fiskeriressursene på en bærekraftig måte og for å oppnå økonomisk utvikling og investeringer i infrastruktur og teknologi, er det viktig at Norge samarbeider med Somalia for å styrke Somalias fiskerisektor.
- Bærekraftige klima: Somalia er sårbart for klimaendringer, inkludert tørke, flom og ørkenspredning. Norges bistand kan omfatte tiltak for å bygge motstandskraft mot slike klimaendringer, for eksempel damer, vannressursforvaltning og fornybar energi. Dette kan bidra til å styrke lokalbefolkningens levebrød og redusere sårbarheten som ofte fører til konflikter og fattigdom.
- Utvikle fornybar energi: Somalia har et betydelig potensial for fornybar energi, spesielt sol- og vindkraft. Investeringer i fornybar energi infrastruktur kan bidra til å forbedre tilgangen til elektrisitet og bidra til økonomisk utvikling. Dette kan også redusere avhengigheten av fossilt brensel og bidra til å bekjempe klimaendringer.
- Styrke somalisk landbrukssektor og Landbruksdepartementet: I 2020 kunne verdensbanken rapportere at Somalia hadde 70.34% fruktbart landareal. For å få maksimert produksjonspotensial i landbrukssektoren har Somalia behov for kunnskapsoverføring og teknologisk utvikling.
- Effekten av bistandsbruken: Kanalisere norsk bistand gjennom den Somaliske staten og somaliske organisasjoner som driver med utviklingsprosjekter.
- Den norsk-somaliske diaspora rollen i gjenoppbygging, fred, forsoning og å være stemmen for kvinners og barns rettigheter: Som vi nevnte tidligere i teksten om diasporaens betydning for gjenoppbygging og kunnskapsutveksling, anbefaler vi spesielt at Norge støtter norskesomaleres arbeid når det gjelder kunnskapsoverføringsprosjekter Som: –
- Deltakelsen av valgobservatører i Somalia – overvåkes hvordan valget gjennomføres, velgerne behandles, nøyaktigheten av velgerregistreringen, om velgerne er i stand til å stemme anonymt og uten trusler osv.
- Norske somaliere som er høyt utdannede og er samfunnsengasjerte kan bistå med kunnskapsoverføringsprosjekter innen demokratiutvikling, fredsbyggings- og forsoningsprosesser, kvinners myndiggjøring og styrking av kvinners rettigheter. Den norsk-somaliske diasporaen har den kompetansen som trengs, de kjenner terrenget og hvordan de skal gjennomføre og implementere prosjekter som har en bærekraftig innvirkning på lokalbefolkningen.
- Rådgivning til norskmyndigheter- at vi inviteres, informeres og involveres i kunnskapsoverføringsprosjekter der vi norsksomalere har kompetanse og nettverk som f.eks. kvinnedyktiggjøring, barns rettigheter, vold mot kvinner og representasjon.
Dette notatet er skrevet av: –
- Ubah Aden- bystyrepolitiker og leder av Karaama-Voice
- Amiin Abdi- lærer og daglig leder We care for you
- Mohammed Isak Abdullahi – Statsviter & styreleder for bistandsorganisasjonen Tabantaabo Development Organization
- Mohamed Yusef- Student
- Foad Warsame – Statsviter
- Adnan Abdulle Mohammed – Leder for norsk-somalisk ungdomsorganisasjon