Bibliotekene – Samfunnets kraftsenter og fellesskapets skatt
Bibliotekene er hjørnesteiner i både byer og bygder, midt i travle sentrum og stille tettsteder. De er mer enn bare steder for bøker; de er åpne rom for kunnskap, kultur, tilhørighet og demokrati. I en tid der fellesskapet utfordres, bør vi virkelig vurdere bibliotekenes rolle.
I en verden preget av økende ulikhet og politiske splittelser, er bibliotekene en av de siste demokratiske møteplassene for alle. Her møtes unge og gamle, minoriteter og majoriteter, mennesker med ulik bakgrunn – uten krav om medlemskap eller betaling. Bibliotekene er plattformer der kunnskap og fellesskap oppstår på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer.

Politisk ansvar og muligheter
Oslo bystyre står foran en viktig beslutning om bibliotekstrategien for 2025–2028. Dette gir oss en mulighet til å forme bibliotekene for fremtiden. Som bystyrerepresentant i forrige periode fikk jeg innsikt i utfordringene bibliotekene står overfor, spesielt knyttet til ressurser og kvaliteten på flerkulturell litteratur. Jeg ble oppmerksom på hvordan mangel på relevant litteratur og ressurser for flerkulturelle grupper hindrer bibliotekene i å oppfylle sitt samfunnsmandat og sitt potensial som inkluderende møteplasser. Skal bibliotekene lykkes i sitt ansvar, er det helt avgjørende med tilstrekkelig finansiering og politisk vilje til å prioritere midler. Vi må tenke stort og ambisiøst om bibliotekets rolle i et mangfoldig, aldrende og digitalt Norge. Bibliotekene er mer enn bare bokhyller; de er viktige arenaer for fellesskap, språklæring og identitetsbygging. Når de speiler mangfoldet vårt, blir de bærere av både kunnskap og tilhørighet, og kan spille en nøkkelrolle i å bygge bro mellom ulike kulturer og språk i samfunnet vårt.

Behovet for bedre tilbud, særlig for mangfoldige grupper
Gjennom møter med bibliotekansatte og fagfolk har det blitt tydelig at behovet for flerkulturell litteratur er stort. Selv om bibliotekene er åpne for alle, er det grupper, særlig eldre med flerkulturell bakgrunn, som ikke benytter tilbudene. For mange kunne bibliotekene vært et vern mot isolasjon, psykiske utfordringer og en inngangsport til språklæring og fellesskap. Dessverre treffer dagens tilbud ikke målgruppen. Mange av bøkene er utdaterte, lite relevante, og valgt uten tilstrekkelig forståelse av de spesifikke behovene til de ulike gruppene.
For at bibliotekene virkelig skal være inkluderende, må flerspråklig litteratur være en integrert del av tilbudet. Litteraturen bør velges med kulturell innsikt for å speile og respektere både språklige og kulturelle forskjeller. Dette handler om å styrke verdighet, identitet og tilhørighet.

Fra symbolpolitikk til kvalitet

Problemet er at denne innsikten sjelden omsettes i praksis. Jeg har sett hvordan dårlig kvalitet og kostnadskutt kan undergrave bibliotekens potensial. Under et arrangement på morsmålsmarkeringsdagen skulle eventyret om Bukkene Bruse fremføres på norsk, arabisk og somalisk. De oversatte versjonene til arabisk og somalisk var så dårlig utført at de ikke kunne brukes. Et billig oversettelsesfirma i London hadde levert ubrukelige tekster. Resultatet? Bøker som aldri burde havnet i hyllene – men som likevel ble bokført som en “flerkulturell satsing.” Dette er et klart eksempel på hvordan symbolpolitikk kan undergrave reell inkludering og tære på de ressursene som faktisk er ment å bygge fellesskap.
I Norge har vi tilgang til kvalifiserte tolker og oversettelsesfirmaer med høy kompetanse, men god kvalitet koster. Når bibliotekene mangler økonomiske ressurser og kvalitetsutvalg, tyr de ofte til billigere, outsourcet oversettelsestjenester. Dette kan ha direkte konsekvenser for kvaliteten på det flerkulturelle tilbudet og skape bøker som ikke oppfyller de kulturelle og språklige behovene til brukerne.
Dette er ikke inkludering. Dette er sløsing med ressurser. Flerspråklig litteratur bør ikke være en pynteting, men en nødvendighet. Bibliotekene trenger litteratur av høy kvalitet, oversatt av profesjonelle med både språklig og kulturell kompetanse.

Bibliotekene – en nødvendighet for fremtiden
Norge blir eldre, mer mangfoldig og digitalt, men også mer fragmentert. I en tid hvor samhold er viktigere enn noensinne, er bibliotekene livsnødvendige for å binde oss sammen på tvers av generasjoner og kulturer. De er levende kraftsentre for fellesskap og inkludering, der alle finner plass.
For at bibliotekene skal møte fremtidens behov, må de få politisk og økonomisk støtte. Å overse bibliotekene er å svikte de som trenger dem mest – de som har størst behov for fellesskap, kunnskap og tilhørighet. Oslo politikerne må handle nå for å bygge en bibliotekstruktur som speiler byens mangfold og fremtidige behov. Dette krever investeringer og en visjon om et bærekraftig, inkluderende samfunn. Bibliotekene er mer enn bare bygninger – de er hjørnesteiner i vår felles fremtid.
Dette innlegget har stått på trykk både i Klassekampen og VårtOslo i ulike versjoner.

Samfunnets kraftsenter og fellesskapets skatt | Klassekampen
– Skal vi akseptere at disse rommene mister sin unike funksjon i byen?