Søndre Nordstand trenger politikere som forstår mangfold og verdien av mangfoldsressurser

Oslos tidligere byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Maria Hansen, ba i 2021 om en kartlegging av minoriteters erfaringer med rasisme og diskriminering i møte med Oslo kommune. I 2022 bodde det, ifølge Statistisk sentralbyrå, 236.682 personer i Oslo med annen nasjonal bakgrunn enn norsk. De utgjorde 33,8 % av byens befolkning. Kartleggingen viste at over 60 % av denne befolkningsgruppen opplevde diskriminering og rasisme i kontakt med kommunes tjenester. Noe av kritikken kartleggingen viste var manglende representasjon av personer med bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika, i kommunens- og bydelenes ledelse. Erfaring viser at mangfoldig representasjon har en kinderegg-effekt. Det går foran som en rollemodell som skaper økt samfunnsengasjement og deltakelse i valg, tjenester som produseres vil bedre dekke befolkningens behov samtidig som det forebygger diskriminering og rasisme.
Som et svar på kartleggingen ble det satt i gang et arbeid med en handlingsplan for å styrke rekruttering av ledere, ansatte og styremedlemmer med minoritetsbakgrunn. Bydelene mottok forslaget til handlingsplanen med høringsfrist 8.september 2023.
Vår bydel, Søndre Nordstrand er en bydel som har hatt en stor befolkningsvekst de siste 10 årene og er nå den bydelen med flest barn og unge. I tillegg har bydelen de siste årene hatt en økende eldre innvandrergenerasjon. Ifølge bydelens direktør Odd Rune Andersen har vi i Søndre Nordstrand 65-åringer som har samme biologiske alder som norske 75-åringer, det gir 10 år kortere levetid. Ifølge bydelsdirektøren har enkeltskoler i bydelen et leseferdighetsnivå på nivå 1 i femte klasse. Det betyr at bortimot 50% av elevene på dette trinnet ikke kan å lese eller regne. Sannsynligheten for at disse ungdommene består 13 års skolegang er lav, og kan dessverre fort bli en del av frafallsstatistikken. Levekårsutfordringene i bydelen er med andre ord store Over 60% av bydelens befolkning er innvandrere fra ikke-vestlige land, mange med store utfordringer. Men du ser ikke snurten av mangfoldsrepresentasjon i bydelens ledelse. Spørsmålet som da melder seg er: Hvordan tilpasses og utvikles gode, tilrettelagte tjenester til bydelens befolkning når mangfoldsrepresentasjonen er fraværende hos de som tar avgjørelser og bestemmer?
Når vi snakker om disse utfordringene, konkluderes det veldig raskt med at det er sosioøkonomiske årsaker til problemene. Andre årsaker diskuteres i liten grad som en del av problemet. Og når løsningene nevnes, er behovet for økonomi ofte det eneste som serveres. Men når forståelsen er mangelfull og problemene ikke adresseres eller blir ignorert, så er det ikke rart at løsningene blir dårlige og ressursbruken forgjeves. Mangfoldig representasjon i bydelsledelsen er derfor helt sentralt for å øke forståelsen, bidra med kompetanse og gi ledelsen evne til å velge gode, målrettede tiltak som faktisk fungerer.
Søndre Nordstrand er den eneste av Oslos femten bydeler som har hatt et politisk råd for integrering og mangfold (RIM) i flere perioder. Og jeg har nå sittet som leder for dette rådet i snart 4 år. Vår erfaring er at mandatet er mangelfullt og at bydelens administrasjon og ledelse ikke tar oss på alvor. Da vi hadde møte i RIM den 4. september, trodde vi at vi skulle gi innspill til den nevnte høringen om inkludering av personer med minoritetsbakgrunn, og behandle handlingsplanen, men saken var ikke på sakslisten en gang. Etter velsignelse fra bydelspolitikere har bydelsadministrasjonen valgt å avgi kommentarer til høringen administrativt, og de har ignorert fullstendig vår eksistens og vårt bidrag.
Høringen om handlingsplanen var en god anledning til å bruke kompetansen rådets medlemmer innehar. I all hast forsøkte vi å få våre innspill med i bydelens innspill slik at vi kunne sende et felles høringssvar. Men bydelen valgte å sende sitt innspill separat til finansbyrådet og argumenterte med at fristen var for kort til å involvere oss i dette arbeidet. Hvis bydelen hadde ønsket det, kunne de ha søkt om en ukes utsettelse, og vi kunne sendt et felles høringssvar. Men det ble ikke tilfellet, og vi måtte sende vårt eget innspill til finansrådet, som vi opplevde både pinlig og uprofesjonelt.
Vi i RIM har nå, etter min anbefaling, foreslått at mandatet vårt endres. Slik at vi blir et rådgivende organ både for bydelspolitikere og bydelsadministrasjonen, og ikke kun for bydelspolitikere slik det er i dag. På den måten blir det lettere for bydelsadministrasjonen å involvere og konsultere rådet.
I løpet av vår periode har vi i våre møter invitert inn flere av bydelens tjenester for å lære mer om hverandres arbeid, for å utfordre og ikke minst finne ut om det er noe vi kan jobbe med sammen. Vi har besøkt en rekke tjenestesteder og organisasjoner på tvers av bydelen. Noen av tilbakemeldingene vi har fått gjennom disse møtepunktene er nettopp at man i hverdagen føler på en manglende flerkulturell kompetanse i bydelstjenestene. Tjenesteytere som har viktige tilbud til deler av befolkningen, etterlyser kompetanse på hvordan de bedre kan nå ut til ulike målgrupper. For å kunne yte likeverdige tjenester som kan ivareta alle disse ulike behovene, så forutsettes det en mangfoldskompetanse og mangfoldsrepresentasjon. Og det er både bydelens politikere og administrasjon, som har mulighet og ansvar for å sørge for dette.
Et nytt råd skal snart oppnevnes. Jeg takker for tilliten og stiller ikke til gjenvalg, men håper det nye rådets mandat styrkes og utvides. For mangfold handler ikke bare om etnisitet, men om mye mer enn det, og jeg håper at det nye rådet gjenspeiler og viser bydelens mangfoldige sammensetning. Jeg håper også at nye og gamle bydelspolitikere vil utnytte rådets kompetanse, til det beste for bydelens innbyggere. 

Innlegget var først publisert i Nordstrand blad- https://www.noblad.no/sondre-nordstrand-trenger-politikere-som-forstar-mangfold-og-verdien-av-mangfoldsressurser/s/5-56-757712