Miljøarbeidere – skolens indre maskin!

Miljøarbeiderne i skolen er en av de viktigste tjenestene som er en del av laget rundt eleven, og som bidrar til både faglig utvikling, sosialiseringskompetanse, samt sikrer et godt og trygt skolemiljø der barna våre kan trives og ha en god skolehverdag.

Bygger relasjoner og tillit

I flere år har jeg jobbet ved skoler i Oslo og Viken og er blitt godt kjent med det arbeidet miljøarbeiderne gjør. Jeg er både stolt og fascinert av deres utholdenhet og kapasitet.
De er ute blant elevene i friminutt og pauser, uansett vær. Når alle andre på skolen forbereder seg til neste time eller er på farten for å ta igjen noe annet, er miljøarbeiderne ute i skolegården og får med seg alt. Hvem er forsinket? Hvem er ny i dag og trenger litt mer oppmerksomhet? Hvem har ikke spist frokosten sin og trenger litt mat? Er det elever som ikke tilhører denne skolen og som skal bortvises? Hvordan har det gått den som hadde det dårlig i går?
Dette er noe av miljøarbeiderens jobb. Den nærheten miljøarbeidere har etablert med elevene har bidratt til at de har bygget relasjoner og tillit med dem. Noe som igjen bidrar til at konflikter blir løst og vanskelige situasjoner unngått.

Anerkjennelse og respekt

Kristine Båsmo Tobiassen var den første miljøarbeideren jeg ble kjent med da vi jobbet på det som den gangen het Sofienberg videregående skole – denne skolens tilbud er nå overtatt av Hersleb videregående skole. Disse var, og er, skoler hvor mangfoldigheten står sterkt. I skolegården og i friminuttene virket det som om hele verden var representert. Og det er nettopp det som gjør skolen til en sterk fellesskapsarena.
Noe av den unike relasjonsbyggingen Tobiassen arbeidet med var å uttale alle elevenes navn riktig, noe som av og til kan være vanskelig. Men når navnet ditt uttales riktig, særlig av en myndighetsperson, har det stor betydning for den enkeltes opplevelse av anerkjennelse og respekt.
Hun pleide å samle bilder av elevene i ulike aktiviteter og lagde en dokumentar av dem som ble vist frem i juletiden eller ved skoleslutt. Dette var godt veldig populært fordi hun fanget på kamera noen av elevens uforglemmelige øyeblikk – både på godt og vondt. 

Miljøarbeiderne er skolens hjerte

Når du spør elevene hva de tenker og mener om miljøarbeidernes jobb, får du mange ulike beskrivelser. De ser dem kanskje som en venn de kan snakke med om vanskelige ting, eller som en storebror som setter grenser. Og en de kan ha tøffe realitetsorienterte samtaler med, eller en mor som gir håp om at alt kommer til å ordne seg.
Miljøarbeideren kan også oppleves som en trygg psykolog som forstår elevenes bakgrunn og kan stille vanskelige spørsmål uten å være redd for å tråkke i salaten – eller som en politimann som lytter til dem. Det er nettopp dette som gjør at miljøarbeiderne blir skolens hjerte og indre maskin. En helt uunnværlig lavterskeltjeneste for elevene og for skolen.

De viktige ressursene

Osloskolen representerer et stort mangfold som både byr på muligheter og utfordringer. Som skolepolitiker fra Arbeiderpartiet mener jeg at det er ekstremt viktig at skolen har den kompetansen som trengs for optimalt å kunne utnytte mulighetene mangfoldet representerer, og å ha evnen til å forebygge de utfordringene mangfoldet også kan medføre.
Jeg er så stolt av at Oslo Arbeiderparti går til valg på å øke antall miljøarbeidere og en storsatsing på kompetanseheving og muligheter for videreutdanning for miljøarbeidere. Dette vil styrke laget rundt eleven samt øke lærertettheten.
Den viktigste ressursen i enhver organisasjon er menneskene, og derfor er det viktig at vi investerer i menneskene som jobber på skolen. Dette gjelder lærere, miljøarbeidere, helsetjenesten, renholdere, vaktmester, kantinemedarbeidere og ledelse. Alle disse menneskenes kunnskap, erfaring, kultur og motivasjon gjør at Osloskolen kan utvikle seg til å bli enda bedre enn den allerede er.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

Innlegget ble først publisert i Utrop og her er lenken – https://www.utrop.no/plenum/ytringer/331462/