Kan Gaza tvangsflyttes til Afrikas horn – og vil verden bare se på?
Verden ser på mens Gaza knuses. Barn drepes, familier sulter, og byer legges i ruiner. Netanyahu har gjentatte ganger sagt at Gaza ikke lenger skal være palestinsk territorium, og Donald Trump har åpnet for å “omgjøre Gaza til strender og hoteller” når han igjen inntar Det hvite hus. Ingen stopper dem. Ikke med sanksjoner, ikke med press, bare med tomme ord. Når makt får gå uforstyrret, åpnes rom for ideer som tidligere virket utenkelige. En av de mørkeste er tanken om å tvangsflytte palestinere fra Gaza til Afrikas horn.
Associated Press og Reuters avslørte i mars 2025 at USA og Israel har sonderte muligheten for å bosette palestinere i Øst-Afrika, blant annet i Somaliland og Somalia. Begge har sagt et klart nei. Mogadishu har slått fast at somalisk territorium ikke skal brukes til å løse andres konflikter. Også Somaliland, som ikke er anerkjent som stat, sa nei – men deres situasjon er mer tvetydig. For bak neiet ligger en desperasjon etter internasjonal legitimitet som har ført dem til farlige valg før.

Somalia sier nei – Somaliland famler etter ja
Somaliland har siden 1991 operert som en selvstyrt utbryterregion, men har aldri blitt internasjonalt anerkjent som en selvstendig stat. I januar 2024 inngikk Somaliland en kontroversiell avtale med Etiopia som gir etiopiske myndigheter tilgang til kyst og havneinfrastruktur ved Rødehavet. I retur skulle Etiopia etter sigende vurdere å anerkjenne Somaliland diplomatisk – noe Addis Abeba senere har forsøkt å tone ned.
Avtalen utløste en akutt diplomatisk krise mellom Somalia og Etiopia. Somalias regjering anklaget Etiopia for å undergrave landets suverenitet, og flere afrikanske land samt Den afrikanske union uttrykte bekymring for at avtalen truet stabiliteten i regionen. Episoden demonstrerte tydelig hvordan Somalilands søken etter internasjonal legitimitet – når den skjer utenfor internasjonalt rettsgrunnlag og i strid med somalisk enhet – kan fungere som en katalysator for bredere geopolitisk spenning.
Dersom Somaliland i fremtiden tilbys anerkjennelse mot å ta imot en tvangsflyttet palestinsk befolkning, kan det ikke utelukkes at et slikt forslag frister enkelte politiske aktører. Men det vil samtidig innebære en eksplosiv kobling mellom to uavklarte statsprosjekter – og risikoen for katastrofale følger, både lokalt og regionalt, vil være betydelig.
For Somalia er linjen ufravikelig. Somaliland er en del av landet, og enhver plan om å “relokalisere” palestinere dit vil bli oppfattet som en ny form for okkupasjon. Et slikt trekk ville rive opp sårbare maktbalanser i hele regionen, trekke Etiopia, Egypt og Eritrea dypere inn, og gjøre Afrikas horn til en brennende arena for stormakts rivalisering.

Arabiske staters spill og et nytt Gaza uten grenser
For Israel kan tvangsflytting gi inntrykk av en endelig løsning. For Trump kan det bli en enkel seier. For Gulf-statene kan det bety å kjøpe seg ro uten å åpne egne grenser. Men prisen er høy: Palestina blir et folk uten land, og arabiske regimer vil for alltid huskes som de som lot drømmen om Palestina dø.
For palestinerne vil tvangsflytting ikke være et valg, men en kapitulasjon under tvang. Mange har sagt at de heller vil dø enn å forlate landet sitt. Et nytt “Gaza” i Afrikas horn vil ikke være et hjemland, men en politisk og juridisk limbo. For Somaliland vil prisen også være enorm: en demografisk og politisk transformasjon de ikke kan kontrollere, mens verden ser på dem som et eksperiment, ikke en stat.

Hva slags verdensorden vil vi ha?
Dette handler ikke bare om Gaza og Somaliland. Det handler om hvilken type verden vi skal leve i. En der mennesker kan flyttes som brikker i stormaktenes spill – eller en der retten til et hjemland og selvbestemmelse fortsatt har verdi. Erfaringene fra Balkan, Myanmar og Vest-Sahara viser at når folkeretten settes til side, blir konsekvensene alltid større og farligere enn de umiddelbare gevinstene for de mektigste.
Løsningen finnes ikke i tvangsflytting, men i å forsterke arbeidet for en reell tostatsløsning forankret i folkeretten. Somalias integritet må respekteres, og regionen trenger en sikkerhetsarkitektur som tar opp i seg vann, havner og migrasjon – men uten å bruke mennesker som byttebrikker. Palestinernes fremtid kan ikke tegnes i Washington, Riyadh eller Hargeysa. Den må avgjøres i Gaza, Ramallah og Jerusalem – der den hører hjemme.