Kan Afrika bryte med gamle maktstrukturer og forme sin egen fremtid?
I 2025 står Afrika ved et avgjørende veiskille, preget av politiske skifter, ungdommens krav om reformer og økende regionale konflikter. Kontinentet har en skjebnesvanger mulighet til å forme sin fremtid, men spørsmålet er om den nye politiske ledelsen vil gripe denne muligheten.
Med nye ledere i nøkkelorganisasjoner som Den Afrikanske Union (AU) og Den Afrikanske Utviklingsbanken (AfDB), åpnes det for potensielle politiske og økonomiske omveltninger. Den kommende tiden vil være avgjørende for Afrikas rolle, både lokalt og globalt. Vil denne ledelsen utfordre de etablerte maktstrukturene og ta ansvar for kontinentets utfordringer, eller vil de videreføre status quo og opprettholde gamle maktforhold? H.E. Mahmoud Ali Youssouf, H.E. Ambassador Selma Malika Haddadi, and 4 Commissioners elected to leadership positions in the African Union Commission elections | African Union
Afrika har lenge vært preget av uforløste politiske og økonomiske konflikter. Mange land er fortsatt fanget i autoritære regimer som motarbeider demokratisk utvikling, en situasjon som står i skarp kontrast til den unge befolkningens behov for reformer. Den nye AU-kommisjonslederen, Mahmoud Ali Youssouf, har et betydelig potensial for maktskifte. Hans erfaring som utenriksminister i Djibouti og diplomatiske ferdigheter kan gjøre ham til en katalysator for nødvendige politiske endringer. Om han kan bryte med de gamle maktstrukturene og gjennomføre de nødvendige reformene, vil tiden vise.
Nasjonale spenninger og regionale konsekvenser
Afrikas politiske fremtid formes ikke bare av kontinentale ledelsesstrukturer, men også av utviklingen i enkeltland. Valget i Senegal i november 2024 ble en test på demokratisk integritet i en region preget av økende militærkupp. I Ghana, som også avholdt valg i 2024, førte økonomiske utfordringer til politiske skifter, og flere sittende regjeringer led store nederlag. Could new faces change Africa’s politics in 2025? Sør-Afrika, som tidligere var en politisk og økonomisk leder på kontinentet, opplevde i 2024 en betydelig nedgang for det regjerende African National Congress (ANC), som fikk 40 prosent av stemmene – en reduksjon på rundt 30 prosent sammenlignet med forrige valg. Liv Tørres: Historisk vendepunkt for ANC og Sør-Afrikas utenrikspolitikk?. Dette markerer et historisk vendepunkt for ANC og Sør-Afrikas utenrikspolitikk, og det endrer det politiske landskapet på både nasjonalt og globalt nivå.
Samtidig forverres situasjonen ytterligere av pågående konflikter i Sudan, Den demokratiske republikken Kongo, Etiopia og Eritrea. Krigen i Sudan, som startet i 2023 mellom regjeringsstyrkene og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF), har ført til en humanitær katastrofe med over 12 millioner mennesker på flukt. Ti konflikter du bør holde et øye med i år. I Kongo har konkurranse om naturressurser drevet vedvarende vold, noe som undergraver regionale fredsinitiativ. Konflikten mellom Etiopia og Eritrea, som har sine røtter i langvarige grenseuoverensstemmelser, bidrar til økt ustabilitet på Afrikas Horn. Spenningene mellom de to landene truer med å destabilisere regionen ytterligere, med konsekvenser for handel, flyktningstrømmer og den generelle sikkerhetssituasjonen. Etiopias interne uro etter Tigray-konflikten, kombinert med rivaliseringen med Eritrea, skaper en skjør balanse som kan føre til nye utbrudd av vold. Her er det kriger i dag. Flere andre pågående konflikter truer også regional stabilitet. I Sahel øker volden fra militante grupper tilknyttet al-Qaida og IS. Den sentralafrikanske republikk lider av opprør og en vedvarende humanitær krise, mens Boko Haram og ISWAP fortsetter å skape terror i Nigeria. IS-tilknyttede grupper i Mozambique fører til vold og store flyktningstrømmer, og Somalia er preget av ustabilitet drevet av al-Shabaab, som påvirker både landet og regionen.
Ungdommen – en kilde til endring eller uro?
Afrikas unge befolkning kan enten bli en drivkraft for økonomisk vekst eller en kilde til sosial uro, avhengig av hvordan arbeidsledighet og mangel på utdanningsmuligheter håndteres. Bevegelser som Y’en a marre i Senegal og End SARS i Nigeria kjemper for demokratiske reformer, men møter motstand fra autoritære regimer. Hvis disse bevegelsene ikke får gjennomslag, kan det føre til økte spenninger og destabilisering. Afrika kan ikke ignorere ungdommens frustrasjoner, da manglende muligheter risikerer å skape en «tapt generasjon» og økonomisk stagnasjon. Kontinentets økonomi er tett knyttet til hvordan ungdommen integreres i arbeidsmarkedet og får tilgang til utdanning og politisk deltakelse. Uten disse mulighetene står Afrika i fare for både økonomisk og politisk kollaps. Unge mennesker uten fremtidsperspektiv kan bli en drivkraft for intern ustabilitet og en kilde til global usikkerhet. Ledere i Afrika må derfor ta ansvar for å gi ungdommen de nødvendige verktøyene for å bygge et bærekraftig samfunn, hvor alle har en rolle å spille.
Sikkerhet og internasjonale interesser
Sikkerhetssituasjonen i Afrika forblir en betydelig utfordring. Den amerikanske militære kommandoen for Afrika (AFRICOM) har vært avgjørende i kampen mot terrorisme, spesielt i Somalia. Den tidligere Trump-administrasjonen førte en mer isolasjonistisk utenrikspolitikk, og den nye administrasjonen har allerede varslet en nedskalering av AFRICOMs tilstedeværelse. Dette kan skape et maktvakuum som terrorgrupper som al-Shabaab og IS kan utnytte, og dermed destabilisere regionen. President Trump’s Plan to Dismantle U.S. Africa Command Under Review | Business Insider Africa
I Somalia har Puntland-regionen nylig gjennomført vellykkede operasjoner mot IS-militante, men trusselen fra disse gruppene vil ikke forsvinne raskt. Den langvarige ustabiliteten i Somalia har skapt et fruktbart miljø for terrorgrupper som IS og al-Shabaab. Disse gruppene utnytter fraværet av en sterk sentralmakt til å gjennomføre angrep, rekruttere nye medlemmer og utøve kontroll over strategiske områder. For den somaliske befolkningen betyr dette daglig usikkerhet, tap av liv og begrenset tilgang til grunnleggende tjenester. Regionalt bidrar denne ustabiliteten til økte flyktningstrømmer og spredning av våpen, mens globalt utgjør terrornettverkene en sikkerhetstrussel langt utenfor Afrikas grenser. US military strikes Islamic State operatives in Somalia | AP News
Norge som partner
I et globalt perspektiv bør forholdet mellom Norge og Afrika utvikles fra en tradisjonell bistandsmentalitet til et partnerskap basert på økonomisk samarbeid. Afrika er på vei til å bli en betydelig økonomisk aktør, med store ressurser og en ung, innovativ befolkning. Norge har en unik mulighet til å spille en sentral rolle i Afrikas bærekraftige utvikling, men dette krever et skifte i tenkning – fra hjelpeløs bistand til gjensidig økonomisk samarbeid. En av de viktigste styrkene Norge har i denne sammenhengen, er at landet ikke har en kolonihistorie som de fleste vestlige maktene. Dette gir et potensial for tillit og samarbeid som er vanskeligere å oppnå for tidligere kolonimakter, som bærer på historisk mistillit.
Den Afrikanske Kontinentale Frihandelsavtalen (AfCFTA) åpner for økt handel mellom afrikanske land og kan bidra til å redusere kontinentets avhengighet av eksterne aktører. Norske selskaper bør engasjere seg i Afrika på kontinentets premisser, med fokus på sektorer som fornybar energi, havbruk og digitalisering. Manglende risikovilje har imidlertid begrenset Norges tilstedeværelse på kontinentet. Gjennom investeringer i bærekraftige prosjekter kan Norge bidra til å bygge et sterkere, mer selvstendig Afrika.
Kritisk veiskille
Afrika står nå ved et kritisk veiskille, der både utfordringer og muligheter er til stede. Men for at kontinentet skal kunne realisere potensialet sitt, vil det kreve modige ledere som er villige til å ta ansvar for å bygge en inkluderende og bærekraftig fremtid.
Om Norge også bidrar gjennom aktiv deltakelse i Afrikas utvikling, vil ikke det bare gagne kontinentet, men også styrke Norges posisjon som en troverdig og betydningsfull global aktør. Ved å investere i bærekraftige løsninger kan Norge bidra til positiv endring og samtidig forme sin egen rolle i det internasjonale fellesskapet.
Innlegget ble først publisert på Panoramanyheter- Afrikas har fått nye ledere. Vil de endre maktstrukturer?