Når likestillingsloven gjøres kjønnsnøytral
Om rettigheter, strukturell ulikhet og lovens rolle i et mangfoldig samfunn
I den pågående debatten om likestillings- og diskrimineringsloven har det blitt foreslått å gjøre loven kjønnsnøytral, blant annet med henvisning til Mannsutvalgets utredning (NOU 2024:8). Forslaget har blitt presentert som en språklig modernisering og et uttrykk for likebehandling. Samtidig reiser det grunnleggende spørsmål om hvordan lovverk skal forholde seg til reell ulikhet i samfunnet.
Likestillings- og diskrimineringsloven ble ikke til i et nøytralt landskap. Den ble utformet som et svar på historiske og vedvarende skjevheter i makt, ressurser og rettigheter, særlig knyttet til kjønn og minoritetsposisjoner. Å endre lovens formålsparagraf uten å ta hensyn til disse strukturelle forskjellene innebærer mer enn en teknisk justering. Det innebærer et normativt skifte i hvordan likestilling forstås.
Likestilling forutsetter en erkjennelse av ulikhet
Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, eier mindre formue og er underrepresentert i ledende posisjoner i både politikk og næringsliv. De utsettes i større grad for seksuelle overgrep, partnervold og andre former for kjønnsbasert vold. Dette er godt dokumentert i både nasjonal og internasjonal forskning.
For kvinner med minoritetsbakgrunn forsterkes ofte disse utfordringene. I tillegg til kjønnsbaserte barrierer møter mange diskriminering i arbeidsliv, utdanning og møte med offentlige tjenester. Samtidig ser vi en tendens i integreringsdebatten til å forklare ulikestilling med «kultur» eller «manglende verdier», heller enn å rette blikket mot strukturelle forhold. Forskning på integreringspolitikk viser hvordan likestilling ofte framstilles som en norm innvandrere må tilpasse seg, snarere enn som et samfunnsansvar som krever systemiske tiltak.
Når lovverket gjøres kjønnsnøytralt, risikerer man å forsterke denne individualiseringen av ansvar. Det skapes et bilde av at alle starter fra samme utgangspunkt, og at ulikhet primært skyldes personlige valg eller manglende tilpasning. En slik forståelse står i kontrast til det vi vet om hvordan diskriminering og maktforhold faktisk fungerer.
Likestilling handler derfor ikke bare om formelle rettigheter, men om å identifisere og motvirke konkrete barrierer. Disse barrierene forsvinner ikke av seg selv. De manifesterer seg i rekrutteringsprosesser, i skoleløp, i velferdssystemer og i hverdagslige møter med fordommer og lavere forventninger.
Lovens rolle i et samfunn i endring
Norge er bundet av internasjonale forpliktelser, blant annet gjennom FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), som tydelig slår fast statens ansvar for å beskytte kvinners rettigheter særskilt. I en global kontekst der kvinners frihet og rettigheter er under press i mange land, får endringer i nasjonalt lovverk også en symbolsk betydning.
Det er samtidig viktig å anerkjenne at menn også står overfor reelle utfordringer, som høyere frafall i skolen, økt risiko for selvmord og utenforskap. Disse utfordringene må tas på alvor og adresseres med målrettede tiltak. Men likestilling er ikke et nullsumspill. Å styrke innsatsen for gutter og menn forutsetter ikke at kvinners rettslige vern svekkes.
I et stadig mer mangfoldig samfunn, preget av aldring, økt innvandring og rask digitalisering, blir behovet for tydelige rettslige rammer enda viktigere. Når offentlige tjenester digitaliseres, når nye former for utenforskap oppstår, og når mangfoldet i ledelse fortsatt er begrenset, trenger vi et lovverk som synliggjør eksisterende skjevheter – ikke en nøytralitet som risikerer å tilsløre dem.
Likestillings- og diskrimineringsloven er mer enn et juridisk dokument. Den fungerer som et normativt kompass som peker ut samfunnets retning. Å fjerne eksplisitte referanser til kvinner og minoriteter i formålsparagrafen kan gi inntrykk av at målet allerede er nådd. Erfaring og forskning viser at det ikke er tilfelle.
Målet må være et samfunn der kjønns- og minoritetsspesifikke rettigheter en dag ikke lenger er nødvendige. Men dit kommer vi ikke ved å viske ut de ordene som minner oss om hvorfor loven i sin tid ble til. Likestilling oppnås ikke gjennom nøytralitet alene, men gjennom bevisst og målrettet rettslig beskyttelse.
Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen- Likestilling: Å fjerne kvinners plass i loven er et farlig tilbakeskritt