Mot, meninger og handling – kvinners plass i krig og fred

Tale holdt ved åpningen av utstillingen «Kvinneavdelingen», Falstadsenteret

Kjære alle sammen,

takk for at jeg får stå her i dag, på Falstad. Et sted som bærer minner om lidelse, tap og urett, men også om mot, ansvar og menneskelig verdighet. Falstadsenteret minner oss om hva som står på spill når menneskeverd brytes ned, og om hvorfor vi aldri kan ta fred og frihet for gitt.

Når krig rammer et samfunn, rammer den ikke bare slagmarken. Den rammer liv, familier og tillit. Og selv om krig berører alle, rammer den ikke likt. I nesten alle væpnede konflikter er det kvinner som bærer de tyngste og mest langvarige konsekvensene, gjennom tap, ansvar og utrygghet.

Når institusjoner bryter sammen, når helsevesen, skole og rettsstat forsvinner, er det ofte kvinner som står igjen med ansvaret for å holde hverdagen sammen. Samtidig er de blant de mest utsatte for vold, overgrep og systematisk undertrykking. Krig gjør kvinner sårbare på særegne måter.

Samtidig er det avgjørende å si dette tydelig. Kvinner i krig er ikke bare ofre. De har vært motstandere, omsorgsbærere, forhandlere og gjenreisere. De har båret samfunn gjennom sammenbrudd og vært avgjørende i overgangen fra krig til fred. Å overse dette er å overse halve menneskehetens erfaring og kapasitet.

Varig fred kan ikke bygges uten kvinners deltakelse.

Dette er ikke et ideal, men en erkjennelse forankret i erfaring og kunnskap. Fredsprosesser der kvinner deltar, har større sjanse for å vare og for å få legitimitet i befolkningen. Når kvinner holdes utenfor, svekkes både rettferdigheten og freden.

FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 slår fast at kvinner ikke bare skal beskyttes i krig, men også delta i beslutninger, forhandlinger og gjenoppbygging. Dette er et ansvar som hviler på stater, institusjoner og oss alle.

Falstadsenteret minner oss om at historie ikke er avsluttet. Minnet om urett er ikke bare et tilbakeblikk, men en forpliktelse. Når vi i dag ser kvinner rammes av krig, vold og utestengelse, må vi stille spørsmålet om hvilke stemmer som fortsatt ikke blir hørt.

Mot, meninger og handling handler om å velge menneskeverd fremfor likegyldighet. Om å løfte fram stemmer som har blitt tiet. Og om å forstå at fred ikke bare skapes ved forhandlingsbord, men gjennom verdier som bæres videre i mennesker, institusjoner og samfunn.

Kvinners rettigheter er ikke et tillegg til fredsarbeidet. De er en forutsetning for det.

Takk for oppmerksomheten.