Den glemte kampen: Mannsutvalget og likestilling blant minoritetsmenn i Norge!

I løpet av våren ser vi frem til offentliggjøringen av Mannsutvalgets rapport. Dette utvalget ble nedsatt av regjeringen for to år siden med det formål å undersøke menns likestillingsutfordringer i samfunnet samt foreslå tiltak for å for å møte disse. Det som gjør utvalgets rapport viktig og aktuell er de siste stemmene som har uttrykt bekymringer rundt menns likestillingsutfordringer. Statistikken tydeliggjør at menn sliter på flere samfunnsområder som f.eks. innen helse, arbeid, utdanning, kriminalitet og familieliv.
For to år siden startet jeg podkasten «Integeringsstemmen», en podcast som tar opp temaer knyttet til integrering og likestilling. I den første sesongen intervjuet jeg 10 fremtredende kvinner med minoritetsbakgrunn, hver med ulik etnisitet og bakgrunn. Vi utforsket deres integreringsreise og kamp for likestilling og sterke historier ble formidlet. I den neste sesongen intervjuet jeg menn med ulik bakgrunn for å høre deres syn på likestilling. Jeg snakket med menn fra både minoritets- og majoritetsbefolkningen, og blant gjestene var både Mannsutvalgets leder Claus Jervell og medlem Are Saastad.
Jeg ønsker en likestillingspolitikk som tar et helhetlig samfunnsperspektiv og tar hensyn til alle, uavhengig av kjønn. Dessverre har ikke denne politikken alltid tjent minoritetskvinners selvstendighet, men gjennom likestillingspolitikken har vi styrket vår rettslige beskyttelse. Vi må frigjøres fra æreskultur, men det som myndighetene har undervurdert i denne prosessen, er at den mest effektive motgiften mot en æres- og patriarkalsk kultur er økonomisk selvstendighet. Mange kvinner står uten arbeid enten fordi de ikke har de nødvendige kvalifikasjonene, eller fordi de til tross for sine ferdigheter, møter rasistiske og diskriminerende barrierer som gjør dem sårbare for ærespraksis.
Jeg lurer på hvordan likestillingsutfordringene ser ut for norske menn med minoritetsbakgrunn som kommer fra samfunn preget av hierarki og patriarkat, der menn tradisjonelt har hatt en dominerende posisjon med makt, status, respekt og innflytelse. Når menn fra et veletablert, likestilt og sekulært samfunn uttrykker bekymring for at likestillingspolitikken ikke tar hensyn til deres behov, vekker det min interesse for hvordan disse utfordringene påvirker menn med minoritetsbakgrunn. Er de selv konfrontert med likestillingsutfordringer, eller blir de først og fremst sett som et likestillingsproblem for minoritetskvinner? Menn med minoritetsbakgrunn jeg har møtt, uttrykker frustrasjon over at systemet ikke alltid virker til deres fordel. Med en humoristisk vri påpeker de at kvinner blir høyt verdsatt i Norge, mens menn føler seg nederst på rangstigen. Dette gjenspeiler deres subjektive opplevelse spesielt basert på kulturer hvor menn tradisjonelt har hatt dominans.
Det er avgjørende at Mannsutvalgets arbeid tar hensyn til minoritetsperspektivet når de utforsker områdene utdanning, arbeidsliv og familie, spesielt med tanke på at nesten en million av Norges befolkning kommer fra over 200 nasjonaliteter. Statistikken viser allerede at menn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder arbeidsledighet, frafallsrate i utdanning og kriminalitet. Voksenopplæring er en viktig utdanningsinstitusjon for innvandrere, men mange sliter med å gjøre fremskritt på grunn av blant annet mangel på tospråklig opplæring og støtte for lærevansker eller traumer. Dette fører til at de ikke oppfyller språkkravene for arbeidslivet. Selv de som oppnår kvalifikasjoner møter diskriminering og rasisme under jobbsøkingsprosessen, noe som begrenser deres økonomiske selvstendighet og evne til å bidra til samfunnet på lik linje med andre.
Når menn ikke lenger kan oppfylle rollen som familiens primære økonomiske bidragsyter, opplever mange en nedgang i status og en økende følelse av krenkelse. Husarbeid og barneoppdragelse krever mye tid, og når mødre ber om hjelp fra sine arbeidsledige menn – noe som mange fedre ikke er vant til, oppfattes dette som et ytterligere brudd med tradisjonelle kjønnsroller. Kvinner viser sin selvstendighet og eier sin egen stemme, noe som bidrar til å utfordre den gamle patriarkalske normen, og dette resulterer ofte i skilsmisse for mange familier. Problemer med dårlig integrering, uoppfylte drømmer og tap av sosial status fører dermed til at familier går i oppløsing. I slike situasjoner er det ofte barn, spesielt gutter som lider mest når farsfiguren plutselig forsvinner.
I dagens diskusjon om likestilling er det essensielt å inkludere alle perspektiver, også menn med minoritetsbakgrunn. For å utforme effektive tiltak er det avgjørende at utvalget har en dyp forståelse av de ulike utfordringene som oppstår også i forholdet mellom norske menn og minoritetsmenn. Vi forventer at utvalget har den nødvendige kompetansen for å gjenkjenne og håndtere den mangfoldige virkeligheten blant menn i Norge, samt identifisere hensiktsmessige løsninger for de unike utfordringene minoritetsmenn står overfor.

En forkortet versjon av dette leserinnlegget er først publisert i Oslo Avisa- Likestilling, Mannsutvalg | Minoritetsmenn er glemt i kampen (ao.no)