Fra Ukraina til Gaza – Vestens dødelige dobbeltmoral
Da Russland invaderte Ukraina, trengte Vesten bare timer på å reagere: sanksjoner, våpenleveranser og diplomatisk isolasjon. Når Benjamin Netanyahu bomber, sulter og beleirer Gaza, advarer FNs domstol om folkemord – men de samme landene nøyer seg med nølende uttalelser, mens våpenstrømmen fortsetter. Gaza er ikke en naturkatastrofe. Det er en politisk utrensning – gjennomført med Vestens stilltiende samtykke.
Når sult blir strategi og verden svikter
«De dytter mat foran sultende, panikkfylte mødre – og skyter dem når de nærmer seg», sa Bob Geldof i mai (Sky News i juli 2025). Mannen som i 1985 fikk verden til å reagere på sultkatastrofen i Etiopia, kaller nå den israelske regjeringens handlinger i Gaza for «foraktelig skam» – gitt landets egen historie. Likevel vender statsledere blikket bort.
Det er ikke tilfeldigheter. Det er politikk. Israels finansminister Bezalel Smotrich sa allerede i 2024 at det kunne være «moralsk riktig» å nekte Gaza mat (The Guardian, 2024). Ett år senere er ordene blitt til virkelighet. FN ber om 500 hjelpelastbiler inn i Gaza hver dag, men kun rundt 20 prosent slipper inn (UNRWA, 2025). Ambulanser stanses, konvoier bombes, og over 2,2 millioner mennesker er fanget i en beleiring som har gjort Gaza til en åpen grav (OCHA, 2025).
Samtidig ruller eksportlastene inn i Israel – fra Jordan, Egypt, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia. Frukt, grønnsaker og råvarer selges til landet som blokkerer mat og medisin til Gaza Egypt, UAE, Jordans eksport til Israel øker til tross for krig mot Gaza. «Våre ledere har byttet ut solidaritet med stillhet – og stillheten med eksportinntekter,» skriver den libanesiske forfatteren Joumana Haddad. Sviket kommer ikke bare fra Tel Aviv, men også fra arabiske hovedsteder, EU, G7 og FNs stillhet.
Det var ikke nye fakta som tvang enkelte vestlige regjeringer til å reagere – det var bildene og folket. Underernærte barn, tomme blikk og desperate familier trigget protester, opprop og akademiske boikotter. Når opinionen reiser seg, vakler makta.
Motstand i egne rekker – og folkerett på papiret
Sør-Afrika har tatt Israel til FNs høyeste domstol for folkemord. Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre på Netanyahu og forsvarsminister Gallant. Nederland, Sveits og Norge har sagt at de vil håndheve ordren, mens Slovenia og Tyskland har stanset våpenleveranser. De fleste G7-land nøyer seg likevel med ord.
Selv i Israel vokser motstanden. Militære ledere advarer mot Netanyahus plan om full overtakelse av Gaza, som de mener er både urealistisk og strategisk farlig. Israels sikkerhetskabinettmøte er blitt utsatt Israelsk kabinettmøte utsatt ettersom spenningen øker over Netanyahus okkupasjonsplan | Krigen mellom Israel og Gaza | Vokteren. Soldater tar sitt eget liv i økende antall – fire bare i juli – og stadig flere reservister nekter å delta. Forfatteren David Grossman sier det politikerne unngår: «I mange år nektet jeg å bruke ordet ‘folkemord’. Men nå, etter det jeg har sett og hørt, kan jeg ikke la være.» Den ledende israelske forfatteren David Grossman kaller Gaza-krigen et ‘folkemord’ – Israel News – Haaretz.com.
I september samles FNs generalforsamling. Over 140 land har allerede anerkjent Palestina, og mer enn 15 vestlige land har signalisert at de vil gjøre det samme. Men Netanyahu vet at Donald Trump har lovet å blokkere enhver prosess. Spørsmålet er om G7 og andre vestlige land vil bøye seg for et amerikansk veto – eller stå opp for de prinsippene de hevder å forsvare i Ukraina. Når Sikkerhetsrådet lammes, betyr det i praksis at én mann i Det hvite hus kan bestemme om 2,2 millioner mennesker får rettsvern.
Likevel trosser Netanyahu både intern og internasjonal kritikk. Sikkerhetskabinettet har nå formelt vedtatt planen for overtakelse av Gaza – inkludert full militær kontroll og demilitarisering av området (Reuters, 2025). Arabiske land som Egypt og Qatar har foreslått en våpenhvile i bytte mot gislene, etterfulgt av midlertidig kontroll av Gaza av arabisk-palestinske organer (Ynet News, 2025). Hamas nekter å avvæpne seg før en anerkjent palestinsk stat er etablert – de kaller det kapitulasjon uten garanti for liv og rettigheter (Omni.se, 2025).
Netanyahu antyder at Gaza kan styres av arabiske eller internasjonale styrker. For palestinerne betyr det ikke frihet, men en ny form for okkupasjon – bare med annen uniform. Lykkes dette, kan Gaza bli verdens første testområde for en modell der en okkupasjonsmakt bruker sult som våpen, ødelegger sivile strukturer og likevel får internasjonal aksept – så lenge stormaktenes interesser beskyttes.
Verdensordenen på spill
Det som nå utspiller seg, er ikke bare et oppgjør om Gaza – det er en kamp om folkerettens fremtid. Hvis Vesten kan sanksjonere Russland for å okkupere Ukraina, men belønne Israel for å gjøre det samme i Gaza, har vi ikke lenger en folkerett – bare en selektiv maktpolitikk.
Palestinerne ber ikke om hevn. De ber om liv. De ber om frihet – ikke under Israel, men ved siden av. Selvbestemmelse er ingen gave. Det er en rett. Hvis Gaza blir stedet der den retten begraves, er det ikke bare Palestina som taper. Da taper verden.
Historien vil ikke huske de forsiktige formuleringene, men hvem som handlet – og hvem som valgte stillhet. Gaza er testen. Verdensordenen er dommen. Tiden til å handle er nå.