Palestina må bli en egen stat – for alles skyld
Gaza er ikke lenger bare en humanitær katastrofe – det er vår tids moralske lakmustest. Når barn dør av sult i matkøer og sykehus bombes, uthules ikke bare folkeretten – men selve troen på menneskeverd. Spørsmålet er ikke lenger om Palestina må bli en stat, men om verden våger å handle før det er for sent.
Når retten rakner og sult blir et våpen
Århundrets skandale utspiller seg i sanntid. Gaza er ikke lenger bare en krigssone – det er blitt et moralsk speil som avslører verdens svik. For øynene på et lamslått globalt samfunn brukes sult, sykdom og bombing som våpen mot en sivilbefolkning uten tilflukt.
Ifølge Gazas helsedepartement er over 60 000 mennesker drept siden oktober 2023 – nær 19 000 av dem barn Nesten 60.000 palestinere drept i Gaza-krigen, ifølge helsemyndighetene – Siste nytt – NRK. UNICEF omtaler Gaza som “verdens farligste sted for barn”, mens FN beskriver situasjonen som “en humanitær katastrofe av episke proporsjoner”. Over 470 000 mennesker, inkludert 90 000 barn og kvinner, lever i akutt ernæringskrise. Mer enn tusen sivile har mistet livet under hjelpedistribusjon – mens matlagre tømmes og nødhjelp blokkeres Barth Eide: Verdenssamfunnet må reagere på krisen i Gaza.
Dette handler ikke bare om krigens brutalitet, men om dens metoder. Sult er ikke en konsekvens, det er et våpen. I mai 2024 utstedte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant, anklaget for systematiske angrep på sivile og bruk av sult som våpen. Den 16. juli 2025 avviste ICC Israels forsøk på å få arrestordrene trukket tilbake Israel forsøker å få ICCs arrestordre på Netanyahu skrotet | ABC Nyheter.
Når sykehus bombes, nødhjelp stanses og barn dør av underernæring, rakner ikke bare folkeretten – selve fundamentet for en rettsbasert verdensorden kollapser. Historien vil ikke bare spørre hvem som skjøt – men hvem som så på og tiet.
Når anerkjennelsen kommer – men hvilke grenser gjelder?
Bildet er fra NRK
En dramatisk endring kom da 21 arabiske stater, inkludert Saudi-Arabia, Egypt og Qatar, for første gang samlet seg bak den såkalte New York-erklæringen Arabiske nasjoner, inkludert Qatar, Saudi-Arabia og Egypt, forener seg for å kreve Hamas avvæpning, slutt på Gaza-styret. De krever at Hamas avvæpnes og gir fra seg styringen av Gaza, til fordel for Palestinske selvstyremyndigheter under internasjonal støtte. Dette er et diplomatisk vannskille. Arabiske regjeringer har i tiår vært tause eller passive overfor Hamas. Nå sier de tydelig at en palestinsk stat må bygges på et sivilt fundament – ikke en væpnet bevegelse.
Men dette diplomatiet møter et ruinland. Spørsmålet melder seg: Kan man kreve at et folk i eksistensiell nød først frasier seg forsvar – før verden tilbyr beskyttelse?
Palestinerne mangler i dag både kontroll og sikkerhet. Vestbredden domineres av israelske bosettere, mens Gaza, som skulle vært selvstyrt, er knust. Statsminister Netanyahu har varslet ønske om permanent israelsk kontroll – i strid med både FNs resolusjoner og vestlige og arabiske krav om en reell tostatsløsning Netanyahu sier ny offensiv i Gaza fokusert på å konsolidere erobring av territorium | Krigen mellom Israel og Gaza | Vokteren.
I praksis står vi overfor dette: Kan anerkjennelsen av Palestina være meningsfull før det finnes et folk som overlever – og et territorium de faktisk kan styre?
Sikkerhetspolitisk kjemper Israel med sin egen erkjennelse: Tidligere statsminister Ehud Barak og Yair Golan, tidligere nestleder i det israelske forsvaret, har gjentatte ganger uttalt at Israel aldri vil være trygt før palestinerne får sin egen stat For flere israelere er det ikke lenger tabu å rope ut krigsforbrytelser.
Symbol eller reell gnist?
Norge, sammen med Irland og Spania, anerkjente Palestina som stat 28. mai 2024. Anerkjennelsen gjelder territorier innenfor 1967-grensene, inkludert Øst-Jerusalem som framtidig hovedstad Norge anerkjenner Palestina – regjeringen får kritikk for tidspunktet – Dagsavisen. Norge understreket at beslutningen bygger på folkeretten og FN-resolusjoner, og at en tostatsløsning er avgjørende for sikkerhet og håp – for både israelere og palestinere.
Et internasjonalt momentum er i ferd med å vokse. Frankrike, Storbritannia og Canada har varslet at de vil anerkjenne Palestina under FNs generalforsamling i september, med krav om våpenhvile, humanitær tilgang og politiske reformer. Canada har presisert at anerkjennelsen forutsetter at Hamas ekskluderes fra en fremtidig regjering, og at valg avholdes i 2026 Hva betyr det å anerkjenne den palestinske staten? – Gaza Express.
Per i dag har 147 av FNs 193 medlemsland anerkjent Palestina. Men hva slags stat snakker vi om? En stat uten reell suverenitet? En bantustan-lignende enhet på Vestbredden og Gaza – eller et statsprosjekt med selvråderett og håp?
Kritikere, særlig fra Israel og Australia, hevder at anerkjennelse uten garantier legitimerer terror og svekker presset på Hamas. Gislers familier i Israel har uttrykt frykt for at dette kan forsinke løslatelse av fangene Etter hvert som flere nasjoner sier at de kan anerkjenne Palestina, blir gislenes familier «skammelige» | Israels tid. Samtidig peker palestinske akademikere på at selv en symbolsk statsstatus kan styrke palestinernes institusjonelle posisjon, og bidra til økt internasjonalt press for rettigheter og frihet Å anerkjenne eller ikke anerkjenne: EUs anerkjennelse av Palestina | Midtøsten-instituttet.
Palestina må bli en stat. Ikke som diplomatisk staffasje, men som en konkret forpliktelse: til våpenhvile, nødhjelp, demokratisk styresett – og anerkjennelse av rettsstat og rettferdighet.
En test vi ikke kan feile
Det finnes ikke lenger noen vei utenom. Palestina må bli en stat – ikke bare for palestinernes skyld. For alles skyld.
For det palestinske folket i Gaza har ikke råd til flere jordiske helveter. Ikke flere generasjoner av barn født i ruiner, liv som slukner i matkøer, eller håp som knuses mellom ruinene av kortvarige våpenhviler. De har heller ikke råd til enda en midlertidig fredsavtale som smuldrer bort ved neste skifte i makt, neste valg eller neste hevnaksjon.
Men det er ikke bare palestinerne som står ved stupet. Verden har heller ikke hjerte igjen til å være vitne til dette grusomme. Vi har ikke råd til å skrote våre felles verdier – de verdiene som holder menneskeheten sammen, som skiller rett fra galt og sivilisasjon fra barbari.
Vi kan ikke fortsette å vente på en “riktig timing” eller forhandlinger som renner ut i sanden. For hvert døgn som går, dør nye barn – og med dem forvitrer også verdens samvittighet.
Nå er siste utvei. Og siste sjanse.
Innlegget sto først på trykk i både Klassekampen og Dagsavisen
Tostatsløsning: Palestina må bli en egen stat – for alles del