Consulting – Rådgivning og veiledning

Jeg veileder, samt holder foredrag innen disse temaene: integrering, inkludering, vold i nære relasjon, likestilling, arbeidslivet og oppdragelse. Jeg har vært foredragsholder i mange år nå og har stått foran store og små publikum. Ta gjerne kontakt om det er behov for et mer skreddersydd tilbud eller bestill direkte herfra om ønsket tema.

Følgende kompetanse og tjenester tilbys:.

Integrering og inkluderings-oppskrift

Det ville ha vært feil å hevde at vi i Norge ikke har en god integreringspolitikk som tydeliggjør plikter og rettigheter. Men for å kunne nyte godt av rettighetene forutsettes også at plikter oppfylles. Skal vi være et enda et mer inkluderende samfunn, så må vi tørre å komme ut av komfortsonen. Integrering for meg er et verktøy for å oppnå inkludering, og min inkludering er som en gryterett. Hvor mange du tør blande i nye ingredienser og mengden av krydder avgjør hvor smakfull gryten/inkludering blir.

Oppdragelse- hvordan bygge eget landsby som er med i oppdragelsen

Å være foreldre i Norge er ikke en lett oppgave. Det blir heller ikke lettere å oppdra barn i et multikulturelt samfunn, en verden som er veldig ulik i den du selv er født og oppvokst i. Mange av oss er vant til en hel landsby som er med i oppdragelsen som f.eks. familien og til og med kanskje naboer. Mange tror at den landsbyen finnes ikke her. Den finnes og den kan gjenskapes hvis vi bare snakker sammen. Så enkelt men så vanskelig kan det være. Det som er viktig i min oppdragelse er at jeg og ungene mine unngår å leve i to parallelle verdener som ikke kjenner hverandre. Likevektig er også at vi har tilhørighet til hverandres verden.

Arbeidslivet- viktig nøkkel for inkludering og likestilling 

Økonomisk selvstendighet er et viktig prinsipp for mange, men hvordan overkomme alle de ytre og indre hindringene som får mange til å utebli fra arbeidslivet? Hvordan forene tilbudet og etterspørselen i arbeidsmarkedet? Det etterspørres arbeidskraft, og det er enormt uutnyttede arbeidskrefter blant befolkningen. Hvorfor er terskelen til arbeid så høy og nesten umulig for mange? Kan velferdsgodene ha demotiverende negativ effekter på noen? Er det integreringstiltakene og brukerens behov som ikke samsvarer? Men hva med de høyt utdannende som likevel ikke får fot i arbeidsmarkedet? Hvordan gjøre dem mer attraktive for potensiale arbeidsgivere? Hva med kvinnen med minoritetsbakgrunn? Selv om hun er analfabet så er hun ressurs både for seg selv og for samfunnet. Integrering skjer gjennom mødrene/kvinnene. Hun må få de nødvendige verktøyene som trengs helt fra dag en for å kunne bidra i samfunnet.

Vold– sett fra likestilling og likeverdighetsperspektiv

Vold er en uakseptabel og unødvendig handling som bare må stoppes. Når voldsbegrepet oppfattes og praktiseres ulikt, så blir det vanskelig å avdekke og forebygge den. Det forutsettes at alle har samme forståelse av voldshandlingen og dens konsekvenser. Vold mot kvinner er kvinneundertrykkelse og opprettholdes ofte i patriarkalske kulturer. Den patriarkalske sosialstrukturen må utfordres med strukturelle løsninger. Og da er kunnskap og kvinnedyktiggjøring viktige redskap. En minoritetskvinne med patriarkalsk bakgrunn, med lite skolegang og som er lite integrert i samfunnet kan få vanskeligheter med å forstå at hun er et likeverdig menneske og har like muligheter som alle andre. Dermed er det viktig at likeverdighetsforståelse må være på plass før vi snakker om likestilling og like muligheter for alle kjønn.

Tekstene i tabellene nedenfor er hentet fra noen av de samtalene jeg har hatt og viser bredden og kompleksiteten rundt tematikken.

Dette har jeg aldri fortalt til noen. Men min kone er farlig. Hun skremmer oss. Hun er liksom sjefen i huset. Merkelig det føles ikke så farlig å fortelle. Men allikevel, føler jeg meg naken ve å fortelle deg dette……
Jeg liker ikke skriking. Det er bedre at mor slår enn hun skriker. Det er vanskelig å glemme de stygge ordene…
Jeg husker første gangen han skilte seg fra meg. Og dette har han gjort flere ganger. Men ingen vil tro meg når jeg sier til hans familie det han har gjort. At han skilte seg fra meg for lenge siden. De sier det teller ikke. Fordi han er syk. Men mitt hjerte forteller at jeg er ikke kona hans. Og hva med mine barn. Jeg føler ikke de er ikke ekte. Jeg føler ingenting for dem…
Du…, du vet det er helt normalt å bli dasket av mannen din i noen ganger. Hvordan ellers kan du vite at han elsker deg fortsatt.  Sånn har det vært vanlig i vår kultur. Min mor opplevde det samme og sikkert hennes mor også. Så hvorfor skal det være annerledes for meg nå. Fordi jeg bor i Norge? Ikke kom med det tullet der…..
Folk tror vi er en god familie og på en måte vi er det. Vi er jo anstendige, integrert borgere som jobber men vi holder en fasade. Mannen min er voldelig, utro og drikker mye. Dette kan jeg ikke fortelle til noen. Jeg har drømt om mange ganger om døden og det å dø tidlig. Men så begynner jeg å tenke om ungene mine. Hvem skal beskytte dem hvis jeg dør. Jeg har fått litt hjelp fra familievernkontoret men jeg sluttet når de snakket om barnevernet…

Det nye Somalia – Samfunns og politiske utviklingen, diaspora-rollen, norske bistand.

Man kan si at det er en spennende tid i Somalia akkurat nå, enten vi er på kanten til utviklingen av et bedre Somalia eller vi er på randen til en ny borgerkrig. Uansett er jeg optimistisk og ser en lys fremtid for Somalia and somalere.

Jeg husker den gangen Somalia var kalt `The Federal Republic`, en av beste landene i Afrika. Men så kom borgerkrigen i 1990, og landet ble kalt `the failed state`. Det har vært noen regjeringsforsøk, men fra 2012 har det vært en permanent regjering som kalles `The Federal Government of Somalia`.

Det har vært stor fokus på politisk utvikling i det siste og lite med tanke på sosial forsoning. Hvordan kan vi gå videre, stole på hverandre og bygge et land fra bunnen?. Vi mangel tillit. Vi har ikke tilgitt hverandre. Vi har heller ikke akseptert borgerkrigens handling. Og så forventes det at vi skal bygge landet. For meg virker det som om vi bygger landet, men vi begynner på taket uten vi har lagt på grunnmuren først.

Det merkeligste er at ingen av disse såkalte regjeringene har hatt fokus på forsonings og rehabiliteringsprosesser. Uten healing og tilgivelse, er tillitt og samhold fraværende begrep, tenker jeg.

Det skal være et nytt valg i høsten 2016. Ny president skal velges samt parlamentarisk politikere. Men velfungerende politiske partier, og likedan kandidater er fraværende, og det er noen få måneder igjen til valget.

Det skal dannes en ny regjering etter klansystemet 4,5. Det blir interessant å følge med på hvordan den nye regjeringen og parlamentet skal stiftes. Det er stor mulighet for at klanhøvdingene, som ofte er eldre med lite skolebakgrunn, men med stor sult etter makt og penger, vil få makten igjen og oppnevne stortingskandidatene. I et slikt system blir kvinnene og de unge taperne igjen.

Takk for at du besøker nettsiden min. Hvis du lurer på noe, kontakt meg gjerne.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Comments are closed.